Ro og fred i Uruguay

Postet av

2

Jeg hadde en tanke om at etter mye farting, ville det være ideelt å finne en strand og bare gjøre ingenting som en avslutning på mine 6 måneder på tur. Og jeg sier bare takk, Uruguay, for at du er deg og at du ligger der du gjør! 

14.-27. februar

Colonia del Sacramento

Fra Buenos Aires kunne jeg lett komme meg til Uruguay ved å ta ferje. Jeg tok den raske båten som tar 1 time til Colonia del Sacramento. Colonia er en sjarmerende liten by med en fin gamleby. Der tok jeg en natt og hadde middag med solnedgang. Passet supert i anledning valentinsdagen 😉

Montevideo

Med buss i 2.5 time tok jeg meg til hovedstaden Montevideo. Herlig med et lite land med korte avstander! Der tok jeg en tipsbasert guidet gåtur. Fikk noen fakta på veien.

  • Uruguay har 4 ganger så mange kyr som mennesker i landet. (12 mill kyr, 3.x mill menesker).
  • Folk fra Uruguay drikker også mate, kanskje enda mer enn sine naboland Brasil, Argentina og Paraguay. Men de dyrker ikke planten som brukes. Den importeres mest fra Brasil, der den som er mest besk dyrkes.
  • Uruguay har ingen urbefolkning. Den ble utryddet av europeere og senere ledere i landet.
  • I Uruguay (som i Argentina) liker de også kjøtt (asado =BBQ)
  • «Tidlig middag» er kl.20
  • Uruguay lager også vin
  • Uruguay (Montevideo) er også stedet der tango ble «oppfunnet», på lik linje med Buenos Aires.

 

Punta del Este

Etter to netter i Montevideo beveget jeg meg igjen østover med buss. Denne gangen 2.5 time til Punta del Este. Nevnte jeg at bussene i Uruguay har wi-fi? Jeg var rett og slett bare nysgjerrig på Punta del Este. Det er et slags St. Tropez på en halvøy som ligger der elvevann offisielt blir sjøvann. Rio de la Plata som renner ut ved Buenos Aires er mao veldig bred. Punta del Este er et sted der argentinere og brasilianere kommer for å flotte seg om sommeren. Stedet har mange moderne leiligheter med sjøutsikt og store dyre boliger med grønne hager.

Så jeg fant et hostell i midten av det hele, tok en surfetime og ellers ruslet rundt i nabolaget. Kan tenke meg at det er rimelig hektisk i de mest travle ukene om sommeren. Jeg var der et par  uker før skolen startet. Så litt færre mennesker.

La Paloma

Og så var det endelig tid for å finne det stedet jeg hadde forestilt meg at jeg skulle roe ned før jeg returnerte til hverdagen i Norge. La Paloma, cirka 3 timer med buss østover fra Punta del Este. Et lite sted som har 4000 fastboende innbyggere og som tar i mot 5 ganger så mange mennesker om sommeren. Aktiviteter er strandliv og mye bra surf.

Siden jeg ankom rundt en uke før skolestart, var det allerede mange stengte sommerhus med skilt «til leie» eller «til salgs». La Paloma er ikke et fancy sted som Punta del Este. Stedet har en mer avslappet stemning.

Så hva gjorde jeg?  Landet litt. Slo meg til ro. Hadde ikke mange nye inntrykk som jeg skulle prosessere på noen måte. Hadde tid til å tenke litt på alt som har skjedd de siste månedene. Og så laget jeg maten min selv.

Jeg hadde booket meg inn på et hostell i en uke. Men gjøre ingenting i en uke!? Jeg trodde det kunne bli litt rart. Så jeg hadde kontaktet en spansklærer. Spansklærer Gaston (http://uruguayspanish.com/). Hver morgen kl.10-12, fikk jeg brynet hjernen. Litt for å prøve og bli litt bedre på å snakke. Om det ble bedre? Jeg føler det nå i alle fall litt bedre, om det ikke akkurat renner spanske ord ut av meg. Og Gaston var veldig hjelpsom også med praktisk informasjon og tips om La Paloma.

I tillegg til spansktimer, så tok jeg et par timer surf med Gaston, da surfeskolene ikke hadde helt standard åpningstider på slutten av sesongen. Var gøy å prøve seg litt. Og jeg fikk da tatt en bølge på egenhånd. Men respekten for bølger er fortsatt stor, og frykten ligger og lurer innimellom. Så tilbudet om å låne brett og dra ut på egenhånd var jeg ikke helt klar for å si ja takk til. Men må ikke vente altfor lenge før jeg får prøve meg litt igjen over en lengre periode. Jenny, er du med?

Og resten av tiden var jeg litt ute og syklet, lå litt på stranden, drev litt mosjonering og spiste mye grønnsaker (sukker-, ris-, brødavvenningskur!). Og så har jeg hørt en del på norsk podcast. Bl.a. hørt meg opp på Tusvik&Tønne 😀

På hostellet var det lite gjester. Noe sosialt ble det likevel. Asado (BBQ) første kvelden. Ellers stort sett alltid folk å prate med når man hadde behov for det. Veldig koselige eiere.

Spansklærer Gaston lot meg sitte på til det enda mindre stedet La Pedrera, da han skulle ha time med en kunde der en dag. Ellers dro jeg ingen steder. Det er steder å besøke lenger øst (bl.a. Cabo Polonia og Punta del Diablo). Men jeg hadde bare ikke lyst til å flytte på meg.

Dette ble en avslutning på turen akkurat slik jeg hadde håpet på at det skulle bli!

Så nå gjenstår en reisedag til Buenos Aires, en dag i Buenos Aires og så er det dagen da jeg setter meg på flyet mot Europa og Norge! Jeg gleder meg. Gleder meg til å treffe familie og venner. Gleder meg til å kunne spise mer mat som jeg lager selv, sove i egen seng, ikke bo i en sekk som må pakkes hele tiden. Grugleder meg til å komme i gang med trening (CrossFit) igjen. Det må tas sakte, men sikkert. Men så er det selvfølgelig vemodig at denne reisen er over. Men allting har en ende. Og det synes jeg alltid er litt vanskelig å akseptere. Men velger å tenke på alt det jeg har fått oppleve og da skal jeg kunne si at det er greit. Greit at jeg skal hjem å møte hverdagen igjen.

Sees snart!

2 tanker om “Ro og fred i Uruguay”

Legg igjen en kommentar